Naa er vi paa Playas og storkoser oss i varmen! Det er deilig sol, og strand og bading som er foersteprioritet. Likevel ligger det et ubehag langt nede i oss, alle fem. Paa loerdag reiste vi fra vaart elskede Cañar - det var virkelig ikke goey. Vi fikk tatt skikkelig farvel med alle sammen, saa det var bra, men det gjorde vondt - det er vi enige om alle sammen.

Forrige loerdag hadde vi tenkt at vi skulle ha en liten avslutning for ungdomssgruppa. Vi hadde kjoept inn en del digg og koste oss sammen med gjengen. Etterpaa ble de med oss hjem saa hang vi litt der og. Det ble litt styr,  men alt i alt en vellykket kveld. Ungdommene setter pris paa aa besoeke oss i det store og interessante huset! Paa soendagen var det siste dag i kirken og vi tok paa oss tradisjonelle klaer (pollera og ponsjo) og hadde forberedt noen avskjedsord. Det var veldig koselig og alle i kirken sa de ventet oss tilbake! Resten av uka brukte vi mye tid sammen med ungene paa skolen. Vi tok masse bilder, og saa film i de fleste engelsktimene for aa gjoere noe goey den siste uka vaar. Vi besoekte ogsaa vertsfamiliene vaare en siste gang, og fikk sagt hadet til dem. Fredagen, siste dag paa skolen, var veldig trist. Vi fikk en slags avskjedsseremoni av laererne og det var veldig hyggelig, men da vi soerget for aa faa den siste klemmen av "favorittene" blant barna, ble det veldig trist. De er saa nydelige alle sammen, og de har virkelig satt spor i hjertene vaare. Paa ettermidagen hadde ungdommene planlagt enda en avslutning for oss, og vi var invitert hjem til familien til han ene i ungdomssgruppa, sammen med resten av ungdomsgjengen. Vi tok med oss vaar del, de tre andre norkse hadde stelt i stand skikkelig nork kakebord og greier, og det ble virkelig en storslagen fest med altfor mye mat, dansing og mye moro. Det var helt herlig aa ha en skikkelig kveld med den gode ungdomsgjengen, og denne familien som vi har vaert med en del og blitt veldig glade i. Dagen etter var det siste ungdomsgruppe, og igjen ble det tatt masse bilder og det ble veldig trist paa slutten da vi sa hadet. Vi har blitt veldig glade i alle ungdommene, og det var veldig trist aa si hadet til de tre andre voluntoerene ogsaa som vi har faat saa god kontakt med. Jeg tror vi alle tenker vi maa tilbake til Cañar og gjengen!

Naa nyter vi som sagt de siste dagene i dette fantastiske landet paa stranda. Det blir veldig trist aa reise, men saa klart blir det deilig aa komme hjem igjen ogsaa! Det skal bli godt aa treffe alle herlige paa GUS og venner og familie hjemme. Saa kan vi jo ogsaa nevne at det er en del ting vi savner ogsaa:

- én dyne, og ikke fem tepper som glir fra hverandre hver, bidige natt.
- deilig, norsk grovbroed!
- aa drikke vann fra springen
- melk paa kartong og ikke i pose
- en aarstid til dagen, og ikke alle fire paa en gang
- aa sitte sammen med vertsskapet naar vi blir invitert til middag
- aa kunne forsyne seg selv og ikke gaa sprekkferdig fra middagsbordet etter aa ha blitt servert altfor mye!
- aa vaske klaer i vaskemaskin og ikke for haand
- aa vaske ull med Milo og ikke Head&Shoulders

Det skal bli godt aa komme hjem og, men vi kommer til aa savne landet, Cañar, huset, barna, ugdommen, og alt som er med dette landet - veldig mye!

Over og ut, neste gang vi snakkes er vi i Norge - Tenk paa det ;D