Vi har hatt våre to første jobbuker på skolen «Mushuk Kawsay Trilingue High School». Dette har innebåret såre rygger etter unger som bruker oss som klatrestativ, såre halser etter å prøve å nå fram med stemmen i skoleklassene, og andpustne jenter etter harde basketballkamper. Og alt har vært kjempegøy. Etter en første uke med litt sykefravær pga forkjølelse som følge av å ha flyttet høyt opp i kulden, er vi nå i full gang med engelskundervisning på skolen. Kamilla og Elise har fått i oppgave å undervise på «colegio» (8. klasse til 3. klasse vgs) og Benedikte og Hanna er satt inn i klassene på «escuela» (1. klasse til 7. klasse). Engelsknivået har vist seg å være nokså lavtliggende, både blant elevene og lærerne på skolen, så vi bruker spansken vår for alt den er verdt. Å prøve å lære elevene engelsk er derfor en utfordring vi er spente på hvordan utvikler seg.

Friminuttene på skolen bruker vi på å leke Bro Bro Brille, spille basket på en bane hvor det samtidig gjerne spilles en fotballkamp eller to, eller henge på vår faste benk og snikksnakke med lærerne om hvordan været er, og hvordan været er i Norge. De fleste er veldig interesserte i oss, og vi stotrer gjerne fram på spansk om alt fra når vi har snø i Norge til hvordan staten vår fungerer. Til nå har hvertfall de fleste hatt tålmodighet med våre manglende språkevner, og vi lærer trolig minst like mye spansk av elevene som de lærer engelsk av oss.

Lærerne på skolen gjør også sitt for å ha et godt samhold blant de ansatte, og akkurat nå er vi inne i en «hemmelig venn-periode». Hver fredag er det også basket med lærerne etter skolen. Dette setter vi stor pris på, og siden alle er så lave i dette landet er basket en sport vi kan nå langt i. Så dette blir nok en finfin avslutning på arbeidsukene våre, hvis man da vinner kampen. For sånn vi har forstått det hvertfall, er det taperne som kjøper cola til vinnerne etter kampen.

Vi gleder oss til fortsettelsen på skolen, og er veldig spente på hva oppholdet her vil by på for oss. Vi er blitt veldig glad i ungene på skolen, og det er allerede lett å se for seg hvor trist det vil bli å reise fra dem når den tid kommer.

Bønnemner:

-          At vi skal greie å undervise og formidle noe på en god måte som når fram til elevene.

-          At språket ikke skal være en hindring for kommunikasjonen, men bli lettere for hver dag som går.

-          Alle elevene på skolen, og da særlig de som sliter med psykiske vansker etter at mange foreldre reiser fra dem og til USA.

-          At vi skal holde oss friske slik at vi kan være tilstede på skolen hver dag.

-          Ungdomsgruppen her i Cañar. At vi skal bli kjent med ungdommene her, og at dette kan bli et godt møtepunkt.