Årets første snø er allerede kommet og forsvunnet, noen har drukket julebrus og andre har levert ut julegaver. Vanligvis er dette tegn på at julen nærmer seg, men ikke her på GUS. I morgen drar vi nemlig til Ecuador og noen har derfor gjennomført noe av de norske juletradisjonene på forhånd. Nå gjenstår kun de siste små forberedelsene før vi drar. De andre i teamet holder derimot fremdeles på å vaske rommene sine. I den forbindelse fikk jeg lov til å blogge – hurra for det!

Forrige uke skrev jeg et dikt med et vers for hver person i klassen. Her er de til de andre i teamet:

Benedikte:
Ingen er like oppmerksom som deg.
Du får ande til å føle seg bedre, i hvert fall meg.
Smil, oppriktighet og godt humør,
har du vurdert å bli frisør?

Elise:
Ei jenta med mange kort på hånd,
ei som det er lett med å knytte bånd.
Lytter, forstår og vet,
du lyser av ren godhet.

Hanna:
Hanna, du lyser opp dagen min,
og gjør at den alltid blir veldig fin.
Aktiv, fantastisk og bra,
jeg elsker virkelig at du er så sta.

Høres det ikke flott ut å dra ut på eventyr i Ecuador med denne gjengen? Samtidig som jeg gleder meg utrolig mye, er det ikke bare gøy. Det er så utrolig mange jeg kommer til å savne, både hjemme og her. Likevel må jeg bare si tusen takk for at jeg har fått møte så mange unike og verdifulle mennesker de siste to månedene. Gleder meg til å se dere igjen! Enn så lenge:

-          Guds kjærleik fra Kamilla